Tung dag!

Kvelden er her. Bursdagen til pappa er snart over. Dette har vært en vanskelig dag. Den lille søvnen jeg fikk i natt var ikke spesielt godt. Vekkeklokka ringte altfor tidlig, men jeg kom meg overraskende nok opp og var tidlig på jobb i dag. Dro hjem tidlig også. Gjorde absolutt ingen ting mer enn jeg måtte. Skravla en times tid med lærlingen da, fikk tankene over på andre hverdagslige ting. :)

Jeg slukna på sofaen når jeg kom hjem og sov over 6 timer til tross for x antall tekstmeldinger og et par ubesvarte anrop på mobilen. Jeg sov meg til hodepine. Det tok heller ikke lange tida før jeg nok en gang kom på hvilken dag det var, og tårene trillet igjen. Går man aldri tom for tårer? Jeg tror dessverre ikke det. :(

Etter mye om og men klarte jeg å stable meg på beina og komme meg i dusjen, totalt tappet for krefter. Lenge siden jeg har følt meg såå sliten som i dag. Dusjen gjorde ikke ting så mye bedre, men det hjalp litt med en tur ut døra. Jeg tente tre lys på grava til pappa i kveld. Ved korset hans, det hadde ikke kommet noen stein enda. Jeg tente på igjen gravlyset som stod der fra før også, ved siden av en flott bukett hvite roser. Lyset hadde slukket, kanskje rukket å brenne noen få minutter. Det var godt å se at det hadde vært flere der i dag. Han ville tross alt fylt 45 år! Tårene rant på vei hjem. Jeg har ikke ord for hvilket tomrom jeg føler når savnet og sorgen spenner bein på meg sånn som i dag.

Heldigvis fikk jeg selskap noen timer i kveld. Mads kom på besøk og vi laga middag. Det var godt å ligge på sofaen og skravle om alle mulige andre ting. Smile og le litt. Det er utrolig hvor ro jeg får i kroppen og hvordan tårene stilner når jeg har folk rundt meg. På dager som dette er det godt med litt begge deler. Litt tid aleine hvor jeg kan gråte, slå og sparke. Være både lei meg over å ikke ha pappa i livet mitt lenger, og være sint fordi verden er så forferdelig urettferdig! Og det er godt med litt tid sammen med andre, en pause fra den sorgen som ellers har preget dagen. Takk for at du kom hit i dag, Mads! Det reddet faktisk dagen min litt, det gjorde den lettere å komme gjennom. Glad i deg! <3

Nok en gang,- gratulerer så masse med dagen, min fantastike pappa! Livet uten deg er vanskelig, men sammen med resten av familien og mine herlige venner, kommer jeg meg utrolig nok gjennom det. Uten alle menneskene jeg har rundt meg, vet jeg virkelig ikke hvor jeg hadde vært i dag. Takk for at dere er de dere er og tar vare på meg når jeg ikke er stand til å gjøre det selv. Og pappa, takk for at du var den du var. Minnene med deg og alt du har lært meg, vil jeg ta godt vare på resten av livet mitt. Helt til den dagen vi møtes igjen! Elsker deg, savner deg! Always and forever! <3