Tung dag!

Kvelden er her. Bursdagen til pappa er snart over. Dette har vært en vanskelig dag. Den lille søvnen jeg fikk i natt var ikke spesielt godt. Vekkeklokka ringte altfor tidlig, men jeg kom meg overraskende nok opp og var tidlig på jobb i dag. Dro hjem tidlig også. Gjorde absolutt ingen ting mer enn jeg måtte. Skravla en times tid med lærlingen da, fikk tankene over på andre hverdagslige ting. :)

Jeg slukna på sofaen når jeg kom hjem og sov over 6 timer til tross for x antall tekstmeldinger og et par ubesvarte anrop på mobilen. Jeg sov meg til hodepine. Det tok heller ikke lange tida før jeg nok en gang kom på hvilken dag det var, og tårene trillet igjen. Går man aldri tom for tårer? Jeg tror dessverre ikke det. :(

Etter mye om og men klarte jeg å stable meg på beina og komme meg i dusjen, totalt tappet for krefter. Lenge siden jeg har følt meg såå sliten som i dag. Dusjen gjorde ikke ting så mye bedre, men det hjalp litt med en tur ut døra. Jeg tente tre lys på grava til pappa i kveld. Ved korset hans, det hadde ikke kommet noen stein enda. Jeg tente på igjen gravlyset som stod der fra før også, ved siden av en flott bukett hvite roser. Lyset hadde slukket, kanskje rukket å brenne noen få minutter. Det var godt å se at det hadde vært flere der i dag. Han ville tross alt fylt 45 år! Tårene rant på vei hjem. Jeg har ikke ord for hvilket tomrom jeg føler når savnet og sorgen spenner bein på meg sånn som i dag.

Heldigvis fikk jeg selskap noen timer i kveld. Mads kom på besøk og vi laga middag. Det var godt å ligge på sofaen og skravle om alle mulige andre ting. Smile og le litt. Det er utrolig hvor ro jeg får i kroppen og hvordan tårene stilner når jeg har folk rundt meg. På dager som dette er det godt med litt begge deler. Litt tid aleine hvor jeg kan gråte, slå og sparke. Være både lei meg over å ikke ha pappa i livet mitt lenger, og være sint fordi verden er så forferdelig urettferdig! Og det er godt med litt tid sammen med andre, en pause fra den sorgen som ellers har preget dagen. Takk for at du kom hit i dag, Mads! Det reddet faktisk dagen min litt, det gjorde den lettere å komme gjennom. Glad i deg! <3

Nok en gang,- gratulerer så masse med dagen, min fantastike pappa! Livet uten deg er vanskelig, men sammen med resten av familien og mine herlige venner, kommer jeg meg utrolig nok gjennom det. Uten alle menneskene jeg har rundt meg, vet jeg virkelig ikke hvor jeg hadde vært i dag. Takk for at dere er de dere er og tar vare på meg når jeg ikke er stand til å gjøre det selv. Og pappa, takk for at du var den du var. Minnene med deg og alt du har lært meg, vil jeg ta godt vare på resten av livet mitt. Helt til den dagen vi møtes igjen! Elsker deg, savner deg! Always and forever! <3

Pappas bursdag..

Gratulerer med 45 års dagen, pappa! <3

9. august 1966 ble mitt livs beste og mest fantastiske mann født, min høyt elskede og høyt savnede pappa! I dag, 9. august 2011, skulle han ha fylt 45 år. Men det fikk han aldri oppleve. Han ble revet vekk fra familien sin så vanvittig brått og uventet, og så altfor tidlig! Det har snart gått 9 måneder siden det forferdelige skjedde, siden jeg fikk mitt livs største sjokk, den verste nyheten!

Pappa er død. Han har vært det en stund, faktisk ganske lenge synes jeg. Men samtidig føler jeg at 22. november 2010 var i går. Det var ikke i går, men smerten er ikke noe mindre av den grunn, den er bare litt lettere å skjule og leve med. Jeg klarer fortsatt ikke forstå. Vil ikke akseptere. Vil ikke, vil ikke, VIL IKKE! Jeg vil ha tilbake pappaen min! Jeg vil ikke at "å ha besøkt pappa" er ensbetydig med en tur på kirkegården. Jeg vil ikke at "å ha pratet med pappa" er det samme som å ha pratet med et hvitt kors, hvor til og med navnet hans står skrevet FEIL!!! Og på vinteren må jeg grave han fram.. Det kan umulig var min kjære far som har blitt til aske, dyttet ned i en mindre pen urne og gravd ned i jorda på en kirkegård han hadde null tilknyttning til, bortsett fra at hans eldste datter og ekskone har postadresse Råholt. Men hvor hørte pappa til? Født i Oslo, flyttet hit og dit hele livet. Hadde postadresse hos meg, bodde i campingvogn på sommern og på Lanza på vinteren. Jeg er glad for at han er gravlagt på Råholt og ikke på en familiegrav i Oslo hvor jeg aldri har møtt eller hatt noen forhold til noen av de andre. Egentlig har ikke pappa det heller, han rakk vel knapt å møte besteforeldrene sine. Kreft.

Men uansett hvor pappa er gravlagt eller hvor han hørte til, savner jeg han! Han hørte til ved siden av døtrene sine, uansett hvor i verden det måtte være.
I dag er det bursdagen hans, og jeg burde tenkt meg om to sekunder til før jeg satte opp ferien min. Jeg burde sett at dette ble en tøff kveld og at den kommende dagen ikke vil bli noe lettere. Jeg skulle gitt mye for å ha vært i Folldal nå. Sammen med mamma, stepappaen min, de nydelige småsøsknene mine og mormor og morfar. Jeg liker ikke å sitte hjemme alene på kvelder som denne. Det er kvelder som denne jeg virkelig skulle ønske at jeg var i et forhold. Da hadde jeg kanskje hatt noen her som kunne roet meg ned litt og holdt rundt meg til jeg sovnet. Akkurat nå føler jeg at jeg kan se langt etter noen god natts søvn. Under 5 timer til klokka ringer. Men en ting er hvertfall sikkert, koste hva det koste vil så skal jeg ha fri en uke i november. Jeg skal IKKE på jobb når vi skriver et helt år uten pappaen min!

Savner deg, elsker deg! Skulle gitt hele verden for å få deg tilbake, pappa! Jeg vet at du er ved min side uansett, jeg er ganske sikker på at du har hatt en finger med i spillet når det gjelder alle brikkene som har falt på plass rundt meg den siste tiden. Håper du klarer å hjelpe meg med de siste også! Kanskje vi ses på Lanza den 22. november?! Hjelp meg med å få det til, for jeg vil virkelig være der!

If tears can build a stairway, and memories a lane. I'd walk right up to heaven and bring you home again!

Og du,- i en hage av minner vi møtes hver dag! Det er teksten på gravsteinen din! Håper de får den på plass snart, selvom det kanskje vil gjøre ting litt mer endelig. Korset er så midlertidig, som om du kanskje vil komme tilbake en gang... Selvom jeg vet at det ikke vil skje! Tviholder på de gode minnene jeg fikk med deg, pappa! Ikke alle er så heldige å ha hatt en far som deg! <3