Pappas bursdag..

Gratulerer med 45 års dagen, pappa! <3

9. august 1966 ble mitt livs beste og mest fantastiske mann født, min høyt elskede og høyt savnede pappa! I dag, 9. august 2011, skulle han ha fylt 45 år. Men det fikk han aldri oppleve. Han ble revet vekk fra familien sin så vanvittig brått og uventet, og så altfor tidlig! Det har snart gått 9 måneder siden det forferdelige skjedde, siden jeg fikk mitt livs største sjokk, den verste nyheten!

Pappa er død. Han har vært det en stund, faktisk ganske lenge synes jeg. Men samtidig føler jeg at 22. november 2010 var i går. Det var ikke i går, men smerten er ikke noe mindre av den grunn, den er bare litt lettere å skjule og leve med. Jeg klarer fortsatt ikke forstå. Vil ikke akseptere. Vil ikke, vil ikke, VIL IKKE! Jeg vil ha tilbake pappaen min! Jeg vil ikke at "å ha besøkt pappa" er ensbetydig med en tur på kirkegården. Jeg vil ikke at "å ha pratet med pappa" er det samme som å ha pratet med et hvitt kors, hvor til og med navnet hans står skrevet FEIL!!! Og på vinteren må jeg grave han fram.. Det kan umulig var min kjære far som har blitt til aske, dyttet ned i en mindre pen urne og gravd ned i jorda på en kirkegård han hadde null tilknyttning til, bortsett fra at hans eldste datter og ekskone har postadresse Råholt. Men hvor hørte pappa til? Født i Oslo, flyttet hit og dit hele livet. Hadde postadresse hos meg, bodde i campingvogn på sommern og på Lanza på vinteren. Jeg er glad for at han er gravlagt på Råholt og ikke på en familiegrav i Oslo hvor jeg aldri har møtt eller hatt noen forhold til noen av de andre. Egentlig har ikke pappa det heller, han rakk vel knapt å møte besteforeldrene sine. Kreft.

Men uansett hvor pappa er gravlagt eller hvor han hørte til, savner jeg han! Han hørte til ved siden av døtrene sine, uansett hvor i verden det måtte være.
I dag er det bursdagen hans, og jeg burde tenkt meg om to sekunder til før jeg satte opp ferien min. Jeg burde sett at dette ble en tøff kveld og at den kommende dagen ikke vil bli noe lettere. Jeg skulle gitt mye for å ha vært i Folldal nå. Sammen med mamma, stepappaen min, de nydelige småsøsknene mine og mormor og morfar. Jeg liker ikke å sitte hjemme alene på kvelder som denne. Det er kvelder som denne jeg virkelig skulle ønske at jeg var i et forhold. Da hadde jeg kanskje hatt noen her som kunne roet meg ned litt og holdt rundt meg til jeg sovnet. Akkurat nå føler jeg at jeg kan se langt etter noen god natts søvn. Under 5 timer til klokka ringer. Men en ting er hvertfall sikkert, koste hva det koste vil så skal jeg ha fri en uke i november. Jeg skal IKKE på jobb når vi skriver et helt år uten pappaen min!

Savner deg, elsker deg! Skulle gitt hele verden for å få deg tilbake, pappa! Jeg vet at du er ved min side uansett, jeg er ganske sikker på at du har hatt en finger med i spillet når det gjelder alle brikkene som har falt på plass rundt meg den siste tiden. Håper du klarer å hjelpe meg med de siste også! Kanskje vi ses på Lanza den 22. november?! Hjelp meg med å få det til, for jeg vil virkelig være der!

If tears can build a stairway, and memories a lane. I'd walk right up to heaven and bring you home again!

Og du,- i en hage av minner vi møtes hver dag! Det er teksten på gravsteinen din! Håper de får den på plass snart, selvom det kanskje vil gjøre ting litt mer endelig. Korset er så midlertidig, som om du kanskje vil komme tilbake en gang... Selvom jeg vet at det ikke vil skje! Tviholder på de gode minnene jeg fikk med deg, pappa! Ikke alle er så heldige å ha hatt en far som deg! <3