Skjærtorsdag

Nå er det påske og i år var planen å tilbringe den i Trysil. Det ble hvertfall snakket om for en stund tilbake, men det ble med praten. Så ville jeg til Folldal, for har jeg ikke vært på evigheter, men når spørsmålet om å jobbe påskeaften kom, kunne jeg ikke si nei. Det er jo faktisk 100% overtid hele dagen. :) Så jeg tenkte at jeg kunne jo dratt oppover en tur likevel, det er jo 2x2 fridager i påsken, men etter nærmere gransking i kalenderen min viste det seg å gå dårlig. Jeg hadde for uker siden blitt booket som sjåfør to dager i påsken uten å egentlig tenke på datoer. Fanker'n! Så det blir hjemmepåske i år. Det er nok uansett like greit, formen min suger.
Jeg ble sendt hjem fra jobb både på tirsdag og i går. I dag våknet jeg med en kropp som fungerte og en tro på at jeg var bra igjen... Mens jeg snakket med Line på telefonen på dagen i dag, begynte jeg å bli svimmel og synet ble litt merkelig. Det var som om jeg hadde blitt blendet og samtidig var alt lys veldig skarpt. Ved middagsbordet ble jeg nummen i deler av ansiktet og hele venstre armen.

Nummenheten på akkurat de stedene er visst tegn på opptil flere alvorlige greier, så da det ikke ga seg ringte Tom legevakta. Med en beskjed om at de ventet på meg på Stensby og om jeg ble verre, var bånn gass eller en telefon til 113 helt i orden, satte jeg meg i passasjersetet på kjerra mi og dro avgårde. Nummenheten forsvant nesten helt på vei til legevakta og visiten ble heldigvis kort. Blodtrykket var i orden, det samme var pusten refleksene mine. Jeg vet ikke helt hva legen fikk ut av den kulepennen under føttene mine, men det vet nok forhåpentligvis han. :)
Vel hjemme stupte jeg i seng med en forferdelig hodepine, nok en gang.

Når påsken rundes av og alle er tilbake på jobb, skal jeg besøke den nye fastlegen min hvertfall. Føler det er på tide med en helsesjekk nå, eller en service på maskineriet som Mads sier. :) Om så testene er utført på meg tidligere, skal de gjøres på nytt. Den evige hodepinen har herjet nok nå, det var ufattelig deilig den lille stunda den var borte i fjor. Jeg har ikke tall på hvor mange leger jeg har vært hos eller hvor mange år jeg har forsøkt å finne ut hva som er galt, uten å lykkes. Jeg vet nok hvorfor det er så ille akkurat nå, men så lenge smerten er der klarer jeg ikke endre på det. Jeg kan ikke leve på PinexForte heller, den er det jo ikke lov til å kjøre på...

Men, men... Fri i morgen, så får jeg holde ut på jobb på lørdag før det er to nye dager fri. Håper knekken i dag var slutten på denne omgangen med sjukdom og at jeg våkner frisk som en fisk og i strålende humør i morgen. Det hadde vært fint å fått litt ut av fridagene, gjort noe morsomt. :)