:'(

Jeg er lei meg. Jeg gråter faktisk. Jeg har ingen steder å dra og noen hadde rappa plassen min på Rema, så jeg blir bare sittende hjemme og tenke. Tenke på det siste halvåret. Ja, for på torsdag er det et halvt år siden jeg falt. Kan noen være så snill å stoppe meg neste gang det skjer? Eller kan den jeg faller for ta meg i mot kanskje? Jeg orker ikke utsette meg for det her mer...

Denne gangen falt jeg kjappere enn noen gang. Jeg falt hardt og jeg vet egentlig ikke hvordan jeg skal komme meg opp igjen akkurat nå. Sist jeg falt, brukte jeg over to år på å komme meg ordentlig opp igjen. Nå som da burde jeg gitt meg mens leken var god, men det klarer jeg jo aldri. Jeg burde egentlig gitt meg sist jeg spurte og fikk "venner" til svar, men jeg ville ikke. Jeg vil ikke nå heller. Virkelig ikke. Jeg vil ikke innse at jeg tapte denne gangen også. Det er Petter jeg vil ha, men hva skal jeg gjøre når han ikke vil ha meg da? Jeg blir bare sittende og tenke på hva jeg burde ha gjort annerledes for å slippe detta. Egentlig kommer jeg ikke på så mye, jeg har gjort alt det jeg har turt med tanke på at resposen har vært så forvirrende. Jeg har pushet alle mine egne grenser. Kanskje ikke helt ut, men jeg har pushet de kraftig. Jeg har kjempet hardt og masse med meg selv de siste 6 månedene. Det er mange rundt meg som kan skrive under på akkurat det. Men hva skal jeg gjøre nå da? Skal jeg bare sitte her og la han fly avgårde? Jeg har jo ikke noe lyst til det da. Jeg vil ikke "miste" han, selv om han aldri var min...

Dette gjorde vondere enn jeg hadde forestilt meg. Den vannfaste mascaraen var ikke så vannfast som jeg trodde heller. Men Petter var flink til å holde stemningen oppe da. :) Hvertfall helt til tankene min tok overhånd og jeg forsvant fra øyeblikket. Tusen tanker ville ha oppmerksomheten og jeg klarte ikke kjempe mot tårene lenger... Jeg burde sagt så mye mer, men hvilken rolle spiller det nå da? Jeg fikk svaret jeg har bedt om, jeg slipper å lure mer. Jeg har ingen andre å skylde på enn meg selv. :) Men faen så vondt det her gjør alikevel. :'(

Onsdagsfri

I går ble jeg vekket av lille Sarah med beskjed om at Folldal var kommet på besøk. Sarah fant klær til meg og leide meg i hånda ned til momo og moste (= mormor og morfar). Gulrotkake til frokost og etter litt overtalelse av Kristian fikk jeg, Sarah, mamma og momo dra til Kløfta for å levere nøklene på jobb. Vi kjøpte litt blomster og dro på Jessheim og spiste is. Kristian ble igjen hjemme med Tom og moste. Store, sterke gutten bar planker hele dagen. :D Så stolt da! Stas å få hjelpe til vett. Et lite glass Cola dugde som belønning. :)

Vel hjemme plasserte vi oss ute i finværet litt. :) Spiste kylling til middag. Med 9 stk til bords, ble det litt trangt om plassen, men det funka. Etter en kjapp tur i dusjen, kom Petter og henta meg. Vi så en omgang av en fotballkamp på Jessheim, før det ble Paradise hjemme hos han.
Alt i alt en veldig bra fridag. Fikk vel ikke gjort mest fornuftig, men jeg gjorde da noe hele dagen. :)

Måtte jo ta et bilde, for bevisets skyld ;)

Dagen i dag derimot, har ikke vært så veldig artig. Til tross for at jeg ikke fikk sove før i 2 tiden i går, så var jeg lys våken kl. 8 i dag tidlig. Jippii! Lå til 10 og dro meg ut av senga. Kom meg avgårde så jeg rakk en tur innom Jessheim før jobb. Å hente adgangskort er lettere sagt enn gjort. Jeg var innom informasjonen på mandag, som ba meg gå på senterkontoret. I dag var jeg på senterkontoret og fikk beskjed om å gå til informasjonen. Ergo,- adgangskortet mitt er ikke i informasjonen og ikke på senterkontoret. Heller ikke på jobben. Dermed må de lage enda et nytt til meg, som jeg forhåpentligvis får i morgen. Dette var nok den mest spennende episoden i dag. Jobb var møkk kjedelig. Jeg kjørte omvei innover i dag. Snudde på Plantasjen da jeg så det var kontroll på Hellerudsletta. Kjøre Østre Aker i stedet. Ble det hjemover også gitt.

I morgen jobber jeg tidlig på Jessheim. 8-16. Håper på å få kjøpt meg sommerdekk og lagt om etter jobb. Har i grunn ikke råd til bot. :p Pappa kommer til Norge i morgen kveld, det blir bra. Mest sannsynlig blir de her til 13. oktober. :D

Sånn, det var nok svada for i dag. Hejdå!

Svada

Jeg har jobba på Kløfta i dag. Shitartig. Eller ikke... Så sinnsykt stille, værre enn Linderud midt i byggeperioden jo. Ida var innom og hilste på to ganger og vi møttes en snartur etter jobb. :)
Dagens planer gikk i vasken, som om det var noe sjokk...

I morgen har jeg fri! Håper på sommer og sol. :)

Og Chanette er så lost i en fyr at hun ikke helt veit hvor hun skal gjøre av seg. Litt respons hadde vært knall. :p Faktisk hadde det vært knall uansett retning...

Forresten, bra med Mats tilbake på Paradise! Spent på Pandoras eske i morgen ja!

Strømproblemer og pumps!

Snille mammaen min vekte meg kl. 8 i dag tidlig og spurte om jeg ville ha egg til frokost. Jatakk! Hun kokte egg til meg mens jeg kom meg ut av senga og inn i klæra, og så spiste vi frokost sammen. En god start på dagen gjorde meg rustet til den første nedturen.... Strømproblemer på Oslo S, trodde aldri at det skulle påvirke meg nå som jeg ikke tar toget lenger, men der trodde jeg feil. Jeg brukte 15 min fra Berger til Skedsmokorset og rakk jobb med en hårfin margin.

Forresten deilig at denna miljøfartsgrensa endelig er opphevet! :D Bare 7 måneder til den er tilbake........

Etter jobb svingte jeg innom Jessheim en tur. Skulle hente adgangskortet mitt, men senterkontoret har som alle andre kontorer "kontortid", så jeg får prøve igjen i morgen. Jeg hilste på Line på jobb og tuslet litt rundt på senteret. Kortet kunne gått fryktelig varmt i dag, men med lilla pumps, hvite Vans og nye sokker fikk det være nok. Veldig fornøyd med dagens fangst! Veska jeg har sikla på noen uker nå, er fortsatt på salg... Lønning på torsdag, mulig jeg må en tur dit da. Få med meg skatten hjem. :p

Jeg fikk signert innmeldinga av ferieuker i dag også, så da er den i boks. Jeg er veldig klar for sommer nå. Lette klær, småsko, is og sol! Vinden i håret når jeg kjører med musikken på maks... Gleder meg stort!

Det ble brått full arbeidsuke denna uka også. Liker denna utvikligen, bare stygt redd for at neste uke blir siste... Da er jeg ferdig på Linderud og står kun som ekstrahjelp på Jessheim og Kløfta. Jeg får mase meg til det jeg vil ha av jobbing, må ha litt tid til skolen også. :)

Planen for i morgen: Stå opp i grei tid og få gjort litt nede. Kasta litt drit hvertfall. Rydde rommet er også igjen veldig nødvendig. Hadde vært fint om jeg fikk en time eller to pålogget på Sonans før jeg begynner på jobb kl. 15. Så får morgendagen vise om jeg får gjort noe som helst annet enn å jobbe. Snork?!

Barnsligheter

Denna helga gikk det unna på jobb! Knuste budsjettet både på fredag og lørdag. Gøy!

På lørdag sluttet jeg for en gangs skyld tidlig på jobb, så jeg fikk en del ut av dagen. Det ble middag på Egon med Jannike og jeg fikk kjøpt bursdagsgave til Magnus før senteret stengte. Møtte på Dan og Adrian ved lekebutikken, så vi gikk tilbake på Egon og tok en kaffe med dem. Herremin så lik Adrian er pappaen sin! Fikk litt lyst på unge sjøl jeg...

Jeg byttet selskap og hadde en artig kveld med Line. Vi kjøpe oss milkshake på Mc'ern og skremte Madeleine så hu nesten hoppa i taket og mista isen sin. :D Det var gøøøøy! Vi hang på Jessheim ganske lenge. Vi lekte spioner og kjørte rundt og gjemte oss for folk, og vi fulgte etter en bil som skjønte at vi fulgte etter den, så vi feiga ut. Vi tuta og herja på parkeringsplassen når vi så kjentsfolk og vi hilste på Jannike igjen. Usaklig teksting med folk ble det også litt av gitt. Sprer beina for deg jeg vettu, Line! :p Deilig det. Heheheheh! Barnslig moro er vel en god beskrivelse på kvelden vår. "Man får ikke mer moro enn man lager sjæl" levde vi fult ut for å si det sånn. :)

I dag sleit jeg litt med å komme meg opp, noe som har hengt igjen i hele dag. Trøtt som en... Hm, ja, sikkert det. Trøtt har jeg hvertfall vært. Dro etterhvert innover til tante,- bursdag. Min kjære fetter Magnus feiret 4års dagen sin. Stor gutt. :) Det var pølsefest og fotballbane-kake, bløtkake med jordbær og karamellpudding. Med 9 unger i alderen 2-1oår på samme stedet, gikk det overraskene bra. Madeleine synes det funka bra som prevensjon, men jeg mista ikke lysta nevneverdig. Det var vel unger der som sjarmerte mer enn andre, hvorav Tuva på en god førsteplass, men de var gode alle sammen. Føler kanskje at jeg må ha en gubbe å ha unger med før jeg setter i gang produksjonen gitt. Kanskje en fulltidsjobb og et eget sted kunne vært noe også.

Og apropo eget sted... Kan noen bestemme hva jeg skal gjøre for meg? Jeg er VinglePetter nr 2, siden Silje allerede har erklert seg VinglePetter. Skal jeg bo hjemme, jobbe, ta studiekompetansen og reise til USA med Silje etter jul? Eller skal jeg flytte ut, jobbe og ta studiekompetansen? Altså USA eller eget sted? Begge deler er ikke økonomisk overkommelig.
Mamma sa nemlig her om dagen at det var på tide at jeg klarte å stå på mine egne bein... Jeg vet at hun ikke mente at jeg skulle flytte, men jeg tror ikke noen av foreldrene mine tror at jeg hadde klart det. Vil liksom bevise det motsatte, sånn har jeg alltid vært. Sier du at jeg ikke kan, så skal jeg! ;)

Blablabla...

Da vart det full arbeidsuke denna uka også da, femte på rad. Deilig når pengene dunker inn på kontoen, det skal jeg lov deg! Kommer godt med når sommerdekk står på handlelista, pluss at årsavgifta fortsatt henger ubetalt på korktavla mi.

Med min nyvunnede motivasjon til skole, gledet jeg meg til å komme hjem fra jobb på tirsdag. Som om det blei noe lesing du... Jeg sluknet ganske fort etter middag og så var visst den dagen over.

I går forvillet jeg meg ut av senga litt før ti og satte kursen mot Jessheim. Svingte innom Kiwi og kjøpte brownies før kakao-daten med Silje kunne begynne. Jeg vet ikke helt om det kvalifiserer til den beste frokosten, men det var både godt og koselig. :) Silje dro hjem til Trondheim igjen i går, savner henne litt allerede. Heldigvis er det ikke såå lenge til hun kommer sørover igjen. :D

Dagens innsats på "skolebenken" forsvant den også. Planen var å stå opp litt tidlig og få lest en time eller to før jobb, samt å rydde rommet. Meeeen, jeg er et B-menneske. Det har jeg aldri lagt skjul på heller... Så jeg var klar for å stå opp 10.30. Slo av vekkeklokka og tok av meg dyna, siden husker jeg ikke noe før jeg våknet igjen kl. 12. Konklusjon: 100% jobb og skole går heller dårlig sammen. Heldigvis er det alltid fri på søndager, så jeg får bruke de godt. Ved månedsskiftet går kontrakten min ned fra 50% til ekstrahjelp på jobben, regner med at det blir litt mer tid til skolen da.

Ellers i dag har jeg kjedet meg på jobb. Hvor ble det av alle de sure kundene som bruker å plage meg hver dag? Dagen gikk med på å forberede morgendagen, slik at sjefenes fredagsmorgen går noe lettere. Jeg får vel igjen for det i morgen jeg også, kanskje det ikke er bomba der når jeg kommer. :) Etter kveldsvakta i morgen drar jeg til tante og sover der til lørdag. Det gir meg både 8 mil kortere reisevei og noe mer søvn før det er på'n igjen kl. 07.30. Jeg skal gå over varebestillinga før jeg åpner på lørdag. Skummelt...

Runder av med å gratulere Stian som lovlig sjåfør igjen. Regner med at fartsgrensene blir holdt litt bedre denne gangen?! :p
Og sist, men ikke minst: Gratulerer med dagen, Ida! :D

Påskehelga

På lørdag var det jobb og sjåfør som stod på tapetet. Begge deler gikk helt greit. :) Jannike ble med å kjøre jentene innover, så da hadde jeg selskap på vei hjem igjen. Ble hos henne et par timer og tok igjen litt tapt tid. Spiste potet og trodde vi skulle dø. Ryggen hennes klikka og beina mine var helt kake. Lo godt av oss selv da. :)

Søndagen var første dagen jeg var i bra form igjen, og typisk nok så var det ingen som kunne finne på noe når jeg ville. :p Jeg sov lenge, tegna litt og sosa rundt her til det var duket for middag. Steik! :) Etter middagen var planen å møte Linken, men Jannike kom og ringte på døra her, så jeg ble hjemme med henne. Var veldig deilig at noen for en gangs skyld stakk snuta innom her også, det skjer ikke så altfor ofte. Kjempe stort pluss i boka til Jannike! :)

Dagens kunstverk. ;) Med noen finjusteringer har jeg lyst på den på ryggen.

På kvelden tok en heller gira og rastløs Chanette turen til Petter og spiste lollipopp. Nam! Vi så på nyheter (!) og en litt merkelig TV-serie, Chuck eller noe sånt, fordi ingen av oss turde se en grøsser. Slukna nesten på sofaen, så da programmet slutta var det på tide å komme seg hjem og i seng.

Siste fridagen i påsken og det var møkkavær igjen! På lørdag var det jo knallfint, men gjett hvor jeg var da?! Jess, på jobb! Typisk, typisk, typisk!

Men jeg har da fått denne dagen til å gå også, som alle andre dager. Og jeg er faktisk litt stolt av meg selv. Jeg logget meg på Sonans for første gang i dag. Gjorde unna første kapittel i kroppsøving og sendte inn min første oppgave. 9% av faget er fullført. Bare 91% igjen, pluss to fag til. Motivasjonen er på topp. Når den begynner å dale, håper jeg dere sparker meg i rævva. Jeg mååå ta de eksamnene til jul altså. MÅ!

Utpå eftan/kveldinga besøkte jeg Susann. Vi gomla i oss en del sjokolade, is og potetgull mens vi skravla og lo til Tangerudbakken og Paradise. Sko-ko-kake.... Sofaen til Susann og Thomas er forresten sabla god, tror jeg skal stjele den med meg hjem neste gang jeg er der. ;)

Nå roper senga på meg,- i morgen er det tilbake på jobb. Tidligvakt på Jessheim, godt å være ferdig kl. 16 for en gang skyld.

Langfredag

Det ligger noe i ordet... Denne dagen har vært lang. Formen er sånn halvveis tilbake, og med den følger rastløsheten. Jeg har nesten flydd på veggen her av kjedsomhet i dag, men samtidig henger sykdommen litt igjen og jeg har ikke orket å gå ordentlig inn for å finne på noe å gjøre. Satser heller på bånn gass på jobb i morgen og en artig påskeaften. Jeg skal åpne på Linderud i morgen, jobber 8-16 vakt med 100% overtid. Digg! Ikke like digg at klokka ringer 6, men det må jeg tåle. :) Som nevnt tidligere, skal jeg være sjåfør i morgen. Ser ut til at jentene vil at jeg skal kjøre de innover til Oslo også, ikke bare hente. Mulig Ida blir med å henter dem igjen, håper det. :) Hadde vært kjekt med selskap innover og det hadde vært kos å få skravlet litt med henne igjen.

Foruten rastløsheten, har dagen i dag blitt fylt med noen småting. Søster'n viste meg hvordan man skifter pærer på bilen min, så da har jeg lys igjen. :) Jeg har forsøkt å rydde rommet mitt igjen, det ble ikke helt ryddig, men det nærmer seg. Da selskapssjuken tok overhånd, ringte jeg mormor og snakket litt med henne. De kommer mest sannsynlig nedover om en uke, så da får jeg se dem igjen. Det blir altfor lenge mellom hver gang. Typisk at de skal komme nedover nå da, nå som jeg har planlagt helga i uke 17 hos dem. Og for dere som ikke følger med på uketallet, så er vi i uke 15 nå. Men det blir vel greit med en frihelg uansett, om jeg ikke ender opp på jobben tilslutt da. Forundrer meg ikke! :p

Forhåpentligvis dunker det inn studielån på kontoen min snart og de pengene har jeg store planer for. Først og fremst må jeg betale Sonans, så skal det brukes litt på oppussing og det skal spares litt til ferien med Line til sommern. Blir vel en tur til varmere strøk vel, noe jeg ser veldig fram til. :) En del penger skal også spares til semesteret med Silje, som jeg virkelig håper blir mer enn bare praten. Vil virkelig at det skal gå i orden. Et semester med engelsk i New York våren 2010. Om det endelige valget er tatt, vet jeg ikke heeelt sikkert. Kanskje vi havner i Mexico i stedet. :p Destinasjon er det Silje som bestemmer, og det er helt greit for meg. :)

Skjærtorsdag

Nå er det påske og i år var planen å tilbringe den i Trysil. Det ble hvertfall snakket om for en stund tilbake, men det ble med praten. Så ville jeg til Folldal, for har jeg ikke vært på evigheter, men når spørsmålet om å jobbe påskeaften kom, kunne jeg ikke si nei. Det er jo faktisk 100% overtid hele dagen. :) Så jeg tenkte at jeg kunne jo dratt oppover en tur likevel, det er jo 2x2 fridager i påsken, men etter nærmere gransking i kalenderen min viste det seg å gå dårlig. Jeg hadde for uker siden blitt booket som sjåfør to dager i påsken uten å egentlig tenke på datoer. Fanker'n! Så det blir hjemmepåske i år. Det er nok uansett like greit, formen min suger.
Jeg ble sendt hjem fra jobb både på tirsdag og i går. I dag våknet jeg med en kropp som fungerte og en tro på at jeg var bra igjen... Mens jeg snakket med Line på telefonen på dagen i dag, begynte jeg å bli svimmel og synet ble litt merkelig. Det var som om jeg hadde blitt blendet og samtidig var alt lys veldig skarpt. Ved middagsbordet ble jeg nummen i deler av ansiktet og hele venstre armen.

Nummenheten på akkurat de stedene er visst tegn på opptil flere alvorlige greier, så da det ikke ga seg ringte Tom legevakta. Med en beskjed om at de ventet på meg på Stensby og om jeg ble verre, var bånn gass eller en telefon til 113 helt i orden, satte jeg meg i passasjersetet på kjerra mi og dro avgårde. Nummenheten forsvant nesten helt på vei til legevakta og visiten ble heldigvis kort. Blodtrykket var i orden, det samme var pusten refleksene mine. Jeg vet ikke helt hva legen fikk ut av den kulepennen under føttene mine, men det vet nok forhåpentligvis han. :)
Vel hjemme stupte jeg i seng med en forferdelig hodepine, nok en gang.

Når påsken rundes av og alle er tilbake på jobb, skal jeg besøke den nye fastlegen min hvertfall. Føler det er på tide med en helsesjekk nå, eller en service på maskineriet som Mads sier. :) Om så testene er utført på meg tidligere, skal de gjøres på nytt. Den evige hodepinen har herjet nok nå, det var ufattelig deilig den lille stunda den var borte i fjor. Jeg har ikke tall på hvor mange leger jeg har vært hos eller hvor mange år jeg har forsøkt å finne ut hva som er galt, uten å lykkes. Jeg vet nok hvorfor det er så ille akkurat nå, men så lenge smerten er der klarer jeg ikke endre på det. Jeg kan ikke leve på PinexForte heller, den er det jo ikke lov til å kjøre på...

Men, men... Fri i morgen, så får jeg holde ut på jobb på lørdag før det er to nye dager fri. Håper knekken i dag var slutten på denne omgangen med sjukdom og at jeg våkner frisk som en fisk og i strålende humør i morgen. Det hadde vært fint å fått litt ut av fridagene, gjort noe morsomt. :)

Påskeboling

Denne helga har bydd på både det ene og det andre. På fredag jobbet jeg kvelden og ble med Line innover til Oslo igjen. Sjåfør for Stian og Torstein, noe jeg vet at jeg aldri kommer til å være. Den humoren orker jeg virkelig ikke! Etter å ha hentet bilen min på Dal og kjørt den hjem, fortsatte turen opp til Petter. Han, Kris, Mohamed og Gunnar drakk. Vi kjørte dem etterhvert til Ladderud og satte kursen hjem og i drømmeland.

Lørdag morgen våknet jeg overraskende opplagt. Begynte på jobb kl. 10 og var i knallhumør hele dagen. Etter jobb var det rett i dusjen og på med festklær før jeg ble hentet av Raymond og Line. Vorset hos Silje var kjempe artig, ikke hatt det så gøy på lenge! Vi laget navnskilt av fryseteip og grønn tusj, samt hårbånd. Vinflaska ble tømt og Siljes mamma kjørte oss til bowlinga. Mads, Sveinung, Majken og Tonje ventet på oss der og fikk utdelt hver sin bit fryseteip før vi begynte påskebolinga. Trioen vår var litt overgira i forhold til de fire andre og hele greia ble for min del en stor nedtur. Jeg hadde høye forventinger til mitt første møte med Majken, men hun virket litt småsliten og nådde liksom ikke helt opp. Jeg vet det er mer futt i den jenta, hu er tross alt sammen med Mads på andre året, så jeg satser på at vi får se en litt mer sprudlende utgave neste gang vi ser henne. :D



Jeg hadde skyhøye forventninger til selve bowlinga også, siden det alltid har vært ekstremt artig der. Men denne gangen skuffet de. Musikken var dårlig og lav, hvor i allverden var partyfeelingen? Etter x antall klager på musikk og lydnivå, fikk vi vite at anlegget var ødelagt og at de allerede spilte på bristepunktet. Kunne de ikke sagt det med en gang?

Til tross for dårlig opplegg, vant jeg begge rundene. Stolt! Eller, forresten, Sveinung og Majken sa at greia var å få minst poeng... Da tapte jeg visst. Fanker'n!

Våre mislykka forsøk på å få med Feiringfolket ut på Jessheim, dro de til en annen fest mens vi tuslet mot sentrum. Jeg hadde an artig gåtur, mens Silje sleit med høye hæler stakker. Gastro ble stedet og Strawberry Daiquirien der var sinnsykt nam! Etter to av den, ble jeg første som måtte melde pass. Jeg kunne glatt tatt en Kris der og sovne på dansegulvet, så jeg gikk ut i kulda i stedet. Silje kom etter med en gang, mens Line brukte noe lengre tid. Vi gikk hjem til Silje og ventet på Vegar der. Silje slet nok en gang med høye hæler, så hu endte med å gå i sokkelessen. Søta <3

Så, endelig var vi på vei hjem. Men det skulle visst ikke være så lett det heller gitt. På Mogreina punga vi. Jippiii! Halvannen time hjem fra Jessheim, ny rekord! Vi meldte pass på nach og dro hjem til putene våre. jeg stupte i seng kl. 05.30.

I dag våknet jeg med et hodet som ikke lignet grisen. Fy i helvete så vondt jeg hadde. Ryggen verker fortsatt, men hodet er noe bedre. Tappet for energi er jeg hvertfall og nå ser jeg fram til en helg uten alkohol. Kanskje jeg tar en iskald pils i sola eller litt Asti i godt lag, men noe fyll blir det nok ikke. Tirsdag er det vel Beercall på Taket og jeg skal jobbe midtvakt på onsdag. Det er Plumbokonsert på Haven på onsdag, mulig det blir en tur dit før jeg skal hente broder'n på Gardermoen. Lørdag skal jeg være sjåfør for jinten. Ergo ingen alkohol disse dagene. Dessuten eier jeg ikke matlyst for tiden, og kombinasjonen lavt matinntak og høyt alkoholinntak fungerer dårlig. Bedre å stå over faktisk. :)


Jeg er ikke klar for en ny uke, til tross for en del røde dager. Jeg vil pause her og bli frisk først!

To minutter

"To minutter" er et veldig difus sak. Eller "jeg drar nå". Av og til lurer jeg på hva folk tror de rekker på et par minutter eller hvilken vei de kjører når de har dratt. Noen har to-minuttere som er lengre enn mine tyve, og noen bruker tyve minutter på å kjøre en strekke jeg kunne gått opptil flere ganger på samme tid. Mine to-minuttere kan også bli noe lengre i blant, men det finnes vel grenser? Og når folk har brukt utrolig lang tid fra de "dro" til de er framme og jeg spør "hvilken vei kjørte du?", så skjønner de ingen verdens ting.... For et par måneder siden skulle min kjære sjef bare levere et skriv på Jernia. Denne butikken ligger, tja... 20-30 meter fra vår, og sjefen var borte i 15 minutter. Selvfølgelig fikk jeg en hel del å gjøre mens hun var borte, det var derfor jeg bet meg merke i tiden. Da hun kom tilbake lurte jeg på hvilken vei hun hadde valgt å gå. Hun skjønte absolutt ingen ting... :)
Hvor difust er egentlig "to minutter"? Hvor lang tid tenker du at det er ok at en to-minutter strekker seg til? Jeg tenker at fem minutter er maks, og stort sett når jeg bruker begrepet, så skal jeg bare hente nøklene jeg glemte på rommet eller hive på meg jakke og sko. Skulle jeg gjort begge deler, samt kanskje en liten sak til, ville jeg sagt tre minutter. :p

En annen ting jeg har spekulert litt på i det siste, er fenomenet "løgn". Den mest irriterende typen, er den man avslører og vedkommende som har løyet nekter på det. Opptil flere ganger har jeg sitti med klare beviser på at personen har servert meg løgner, men enda kan han/hun ikke innrømme det. Hvorfor? Og hvorfor blir folk lystløgnere?
Jeg kjenner en. En stor en. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har oppdaget løgnene. Enten der og da eller en liten stund senere. Det jeg ikke helt skjønner, er hvorfor noen folk føler seg nødt for å lyve om alt mulig. De minste ting som ingen hadde brydd seg om, men som plutselig kan bli en sak når man ikke kan si sannheten med en gang.
En person jeg kjenner, løy en gang i tiden om at jeg hadde solgt han bilen min. Han brukte denne mens jeg var på jobb, og på kvelden skulle vi på samme fest,- hos de han løy for. De spurte meg selvfølgelig hvor mye jeg hadde fått for den og jeg skjønte jo ikke en dritt av det de snakka om. En løgn avslørt. Jeg kunne fortsatt med eksemplene i evigheter...

Noen løgner er godartede, og jeg vil ikke kalle de løgn, selvom det faktisk er det helt til den gode delen kommer.
4. oktober 2008 hadde jeg bursdagsfest på Jessheim. Silje kunne dessverre ikke komme. Hun bor i Trondheim og skulle vel sørover ikke lenge etter bursdagen min uansett. Nevnte kveld var hun på fest i Trondheim, sa hun til meg. Hun løy faktisk. Plutselig stod hun i gangen hos meg. Hun og egentlig alle andre jeg kjenner, visste at Silje skulle komme på overraskelsesbesøk. Helt utrolig at det klarte å skjule det! Det var en forsnakkelse på gang da jeg var på besøk hos henne litt før bursdagen min, men jeg fulgte ikke med i samtalen akkurat da og klarte dermed ikke plukke opp fornsakkelsen. Heldigvis! :) Jeg gråt faktisk av glede da jeg så Silje stå i gangen. Rått, det er det eneste ordet jeg har! SuperSiljeMin <3

Men hva når det kommer opp en "stor" sak og man blir nødt for å velge side? Man blir tvunget til å stole på en av partene og nesten "kaste" den andre... Man sitter ikke med beviser i hånden og kan ikke tolke ting selv, man blir bare fortalt. Flertallet forteller om flere klare beviser, fåtallet har ingen verdens mulighet til å bevise verken skyld eller uskyld, kun sitt eget ord. Jeg står i en slik situasjon nå, hvor jeg på en måte må velge. Jeg ønsker virkelig å stole på fåtallet, men jeg har vanskeligheter med å ikke tro flertallet. Jeg liker virkelig ikke å få mistanke om å bli løyet for, spesielt ikke når jeg har bedt personene flere ganger om å være dønn ærlige fordi de setter meg i kjipe situasjoner som et bindeledd... Kanskje jeg bare skal la ting flyta av gårde og se hvor det ender?

Fiskepudding til middag, NAM, og sein seinvakt på jobb i dag.