Fredag den trettende!

Juppda, i dag er det fredag den trettende og i tillegg dagen før Valentine. Altså ødelegger vi en hel helg... Kanskje greit å få unnagjort alt i samma slengen. ;)
Neida, tross overtroens ulykkesdag har jeg overlevd igjen. Begynte dagen med å stå opp 08.55. Litt i seinest laget, men jeg rakk jobb til kl. 10. Måtte parkere milevis unna, men bedre det enn å få bot eller bli taua vekk fra senteret. På jobb gikk det som det alltid gjør for tiden, men humøret steg etter matpausa. :) Jobbet til og med 20 minutter overtid. Uuuuuh!

I går fikk jeg årets første, ordentlig nedtur. For to uker siden ringte jeg lønningsavdelinga på jobben og spurte om jeg kunne få utbetalt litt av feriepengene mine siden jeg drar til Lanzarote på mandag. Dama jeg prata med sa at hun ikke kunne se noe problem i det. Ferien min var reddet! Men hvordan tolker dere det hun sa? Jeg trodde hvertfall at feriepengene var i boks. Så dum kan man bli. I går dunket lønna inn på kontoen, men med en saldo på 4250kr skjønner vel alle at det ikke kom noen feriepenger... Jeg begynte faktisk å gråte mens dama i kontofonen fortalte meg hvor mye kortet mitt var godt for. Firetusentohun.... Tårene var der innen hun var ferdig! Tante ringte lønningsavdelingen igjen for meg i går, og pga at ferien jeg skal bruke nå er overført fra i fjor, så kan jeg ikke få utbetalt feriepenger. Noen bedrifter er mer firkanta enn andre... Jeg synes at de i det minste kunne sagt ifra til meg at jeg ikke kunne få penger likevel.
Men takket være mine kjære tante, er ferien reddet igjen. :) Jeg får låne litt penger av henne!

Ellers var jeg så heldig å havne midt i rushen på vei hjem fra jobb i dag. I tillegg til den vanlige trafikken i 17 tiden, er det også fredag før vinterferien i dag. Jippiii! Brukte ikke mer enn 1,5 time hjem da, så det var ikke altfor ille. Tacoen stod på bordet 20.45. Line spiste sammen med oss og ville gjerne få lov til å knulle et skjell på lefsa... Jadda! ;) Etter maten satte jeg kursen mot Gardermoen. Søster'n og Thomas drar til Stavanger i kveld og videre til Lanzarote i morgen. Jeg misunner de hardt, enda det ikke er lenge igjen til min egen avreise.

Nå har jeg huset helt for meg selv alene til jeg drar nedover, noe som egentlig er litt deilig. Meeeen, jeg har faktisk aldri følt meg så ensom noen gang tidligere. Klumpen var stor da jeg dro fra Gardermoen med tom bil. Jeg visste at det ikke var noen hjemme som ventet på meg. Ingen som venter på meg noe som helst sted, annet enn på jobb i morgen. Og jeg vil ikke på jobb. Jeg vil ikke legge meg. Jeg vil være våken. Rydde og pakke, eller skaffe meg litt selskap en fredagskveld. Det er bare det at akkurat denne fredagskvelden passer det ikke med selskap. Det passer ikke å rydde og pakke. Jeg skulle ha vært under dyna for lenge siden...

Egentlig er det litt rart at jeg føler meg så ensom som jeg gjør nå. Jeg er nesten helt fullbooket fram til avreise. Jeg begynner på jobb kl. 9 på Linderud i morgen. Ferdig 17 og da kommer Jannike til meg. :) Veldig lenge siden hun har vært her og enda lenger siden vi har gjort noe aleine. Så det blir bra. :) Jeg begynner på jobb igjen kl. 22.45, men denne gangen på Underhuset. Ferdig i 03.30 tiden tenker jeg. Da er det hjem og i seng. På søndag skal jeg sove litt lenge og jeg har date med både Susann og Linken. Pakke ferdig og rydde kåken før avreise må gjøres også. Hva jeg skal på kvelden får tiden vise. Det kan rett og slett hende at jeg ikke har tid til mer. Kanskje best...

Klokka 11.00 på mandag skal flyet mitt lette. 15.25 lokal tid lander jeg på Lanzarote. To uker! To uker i varmen. Bortevekken fra Norge, kulde og slit. Jeg har ikke planer om å savne fedrelandet et sekund mens jeg er på ferie. Av med mobilen, om jeg klarer, og bare ta livet helt med ro. Ja, jeg ser virkelig fram til ferien min nå. Det bare virker som det er en hel evighet til den begynner og vips så står jeg på norsk jord igjen.... Brrr!