Best før...

Hvis jeg, Madeleine og Thomas er dårlige i magen i morgen, så veit jeg hvorfor. Vi har nemlig hatt et slags maraton i å spise mat som har gått ut på dato i dag. Vi spiste stekte poteter, egg og bacon til middag, hvorav kun eggene hadde dato i framtid. Baconet har vært fryst, så at datoen på pakka var 5. januar, tok jeg ikke så tungt. Til dessert spiste vi gele, noe vi gjorde i går også. Her er poenget det at vi kjøpte geleen i går og ved middagsbordet i går fant mamma, Tom og Thomas ut at den hadde gått ut på dato, men siden det bare var jeg og søster'n som skulle ha, fant de ut at de ikke skulle si noe til oss. Dette fant vi da ut etter desserten var ferdig spist opp i dag. Den smakte det samme til tross for at den strengt tatt burde vært fjernet fra butikkhylla for snaue to uker siden. I tillegg har vi bakt boller av bollemiks og tørrgjær som var best før en gang tidligere denne uka. Det vil vel egentlig si at eggene, brødskivene og vaniljesausen er det eneste jeg har spist i dag som ikke var beste før en eller annen gang i januar.

Har dere noen gang lest bakpå Laban's Sure Skrierunger posen? Jeg har nemlig fått en greie med å lese bakpå alle slags poser, kartonger osv. Mye artig som blir skrevet. :)

Vær varsom!
Grinete, trassige, småvrange, obsternasige, hissige, masete, stae, seige, små SURE skrikerunger ligger i posen og skriker etter oppmerksomheten din. Lek med dem, og du vil oppdage at de raskt blir stille. Ikke bare stille, men snille, sjarmerende, bedårende, deilige og eventyrlig gode! Slippes ut på eget ansvar...

Og apropo ansvar, hvorfor ringer det ikke en bjelle hos alle de som sitter med kjærester som nekter dem et sosialt liv? Jeg blir faktisk litt irritert når folk lar kjærestene sine bestemme sånne ting. Eller helt ærlig så er jeg faktisk litt lei av å høre om det. Så, til dere som har en sånn kjæreste, svar meg på en liten sak. Jeg trenger tre gode grunner, eller kanskje det holder med kun en; Hvorfor i all verden skal jeg la en kjæreste nekte meg kontakt med vennene mine? Hvorfor i all verden skal jeg godta det? Hvorfor godtar dere det?? Hvor blåst går det an å bli? Og hva med alle de som av helt fri og egen vilje velger bort vennene sine når de går inn i et forhold...? Uansett om kjæresten ikke har gitt deg lov eller om du har prioritert "feil", så har du selv valgt å miste vennene dine! Det er helt greit å være nyforelsket, det har venner forståelse for. Men det finnes vel grenser for hvor lenge nyforelskelsen varer?!
Jeg sikter ikke til noen spesielle her, men det er nok flere som kanskje bør føle seg truffet. Jeg har fått ganske nok av å være den vennen man ikke kan ha kontakt med lenger. Det finnes grenser for hvor lenge jeg gidder å prøve, hvor lenge jeg gidder å vente eller hvor lenge jeg gidder å dra vennskapet. Det finnes grenser for hvor mange ganger det er greit å bli ditsja.
Etter x antall forsøk uten respons, føler jeg det er greit å gi seg. Derfor har jeg i dag bestemt meg for at jeg skal velge bort litt folk i livet mitt. Jeg har et par vennskap jeg skal jobbe for å få opp på beina igjen, og jeg skal gjøre en innsats i forhold til de menneskene jeg virkelig vil ha i livet mitt og som jeg føler gjør meg godt, men ellers er jeg ikke interessert i enveis-vennskap lenger. Så det så. :p

Uff, jeg ser nå at det veldig ofte blir til at jeg skriver om det negative som skjer i livet og hodet mitt, kanskje jeg skulle prøve å snu litt på det også når jeg først er i gang med all denna endringa. ;)

I morgen tidlig skal jeg møte Susann over en kakao igjen. Det ser jeg veldig fram til, hennes gode humør og latter er alltid smittende. :) Men hvis jeg skal klare å komme meg opp og få møtt henne, så bør jeg køye nå. Hadde vært godt med noen å krype inntil og sove på armen til nå kjenner jeg... Litt kosesjuk og selskapssjuk for tiden gitt. Eller alltid heter det kanskje. :)