Ferie :)

Da har en uke på Lanzarote passert, halve ferien er over. I dag kommer Silje og Line nedover, i skrivende stund sitter de på flyet. Jeg sitter vel i grunn bare hjemme og venter på at jeg og pappa skal dra til flyplassen for å hente dem. Det er ikke så fryktelig mye jeg kan finne på fram til den tid. Sola har ikke imponert noe særlig i dag, men jeg ser den titter fram litt nå. Calima her i dag. Meget bra vær. ;) Det bruker å bli bra vær etter en calima, så da satser vi på at regnet yr.no har spådd, glimter med sitt fravær. Yr er i grunn aldri spesielt gode på å melde korrekt vær her nede, så akkurat det tar jeg med en klype salt. :)

De siste dagene har jeg tilbrunget i sola. :) Det har hittil vært knallvær her målt mot alle mine andre ferier på stedet. Det bruker å være sånn at skyene tar følge meg meg. Når flyet mitt lander på øya, er også skyene på plass. Så, hittil har jeg hatt like mange late timer på solsenga, om ikke flere, enn det jeg pleier å ha på en to ukes ferie tilsammen. Nesten så jeg har brukt mer tid på den senga nå, enn det jeg gjorde de tre månedene jeg var her i fjor. Tålmodigheten min må ha vokst det siste året. ;)

På fredag leste jeg ut "Honningfellen" av Unni Lindell, denne tok søster'n over og med hjem da hun og Thomas satte kursen mot Norge på lørdag. Etter å ha kjørt "barna" på flyplassen, åpnet jeg biografien til Aylar og begynte å lese igjen. Boka var ferdig lest på noen timer og jeg misunner virkelig ikke den jenta. Hun har vært gjennom så utrolig mye tøft! Vi som har sluppet unna det livet hun har levd, skal prise oss lykkelige for det. Alle har vi hatt tøffe tider opp gjennom årene, men jeg tror få kan måles med hennes. Og for å dele enda litt mer uinteressant informasjon med dere, så leser jeg nå "Nobels Testamente" av Liza Marklund og røyker som en svamp. :p

Valentine <3

Gratulerer kjempe masse med 3 års dagen til mine søte, små sjarmtroll,- Sarah Louise og Kristian. Tante Anita gratuleres også. Alle tre født på selveste alle hjerters dag. ;)

Min Valentines Day var fantastisk fin! ;) Jeg begynte på jobb på Linderud kl. 09.00 og forlot stedet 17.00. Handlet siste rest av ting jeg trengte til ferien min og kom meg hjem. Jannike kom på besøk og drakk te og spiste pølser. Lenge siden sist hun var hos meg og en stund siden sist vi hadde skravletid aleine. :) Jeg var møkk sliten, men fikk ikke bytta bort neste arbeidsvakt, så kl. 22.30 var det påan igjen. Denne gangen var stedet Underhuset på Jessheim og nok en gang stod jeg aleine i baren på en lørdag. Arrrgh! Snille Øystein hjalp meg til tross for at han hadde fri. :) Kl. 03.10 skrev jeg timeliste og kom meg ut. Neste stopp: Oslo S og fire fulle gutter. Petter, Mohamed, Kris og Jack skulle hjem fra fylla. Selv om jeg var trøtt og aller helst ville hjem til senga mi, klarte jeg ikke si nei til en høvding. Klokka passerte 05.00 og endelig kunne jeg bevege meg inn i drømmeland.

Søndagen var tid for tusen gjøremål og hvor mange fikk jeg gjort?! Tilnærmet lik ingen! Man skulle tro at jeg hadde vært på tidenes fyllekule og hadde den nest værste hangover'n ever! Problemet var bare det at jeg absolutt ikke drakk på lørdag.... :S Dårlig var jeg hvertfall og det eneste jeg ville gjøre denne dagen, var å krølle meg sammen i sofaen og se en film, men jeg fikk meg ikke til å gjøre det. Jeg var så selskapssjuk at det halve kunne vært nok, men alle folka var opptatte og jeg hadde masse jeg skulle gjort jeg også. Pakkinga fikk jeg tilslutt unnagjort. Det måtte gjøres i etapper og kofferten ble sakte, men sikkert full. Jeg var ferdig pakket, men langt fra klar til avreise. To smertestillende, to glass Cola og to glass vann var vel alt jeg klarte å få i meg. Skjelvende krøp jeg under dyna for ørtende gang og tok kvelden.

Avreisedagen var kommet og formen virket bra! Litt etter skjema satt jeg i bilen på vei til Line. Det var hardt å stå opp etter en natt med dårlig søvn på sofaen. Formen sank jo nærmere Gardermoen vi kom... Det ble virkelig noen artige timer på flyplassen! En time etter rutetid var flyet i lufta. 15 minutter etter rute stod vi ved gaten på Lanzarote. Jeg fikk to timers søvn og litt mat i kroppen på flyet, så formen var grei da jeg var vel framme hos pappa. Sakene kom på plass og neste stopp var... Klarer du gjette det?! Emmes Cantina! Med altfor høye forventninger ventet vi på maten. Til min store skuffelse var forretten min tatt av menyen siden sist og kjøttet i hovedretten var litt vanskelig å dele. Desserten var smakfull og de ansatte like blide som alltid. :) God og mett gikk jeg tidlig til sengs.

I dag har jeg også spist namnam mat. :D BLT smørbrødet skuffer aldri! Servicen der i dag overgikk alle de andre gangen jeg har vært der,- tilsammen! Vi fikk servering ved bordet med en gang vi kom og servitørene var koselig. :) De som jobbet på stedet før vimset bare rundt og var gretne... Søster'n og Thomas var å så hjemmet til Cesar Manrigue (?) i dag, mens jeg og Anita satt hjemme og skravlet. Pappa har oversatt menyen på Emmas til norsk og vi hadde pannekaker til middag. Dagen har gått på et vis, selv om ikke mye har blitt gjort. Det er sånn det skal være på ferie det. Slappe av og ta livet med ro.

Fredag den trettende!

Juppda, i dag er det fredag den trettende og i tillegg dagen før Valentine. Altså ødelegger vi en hel helg... Kanskje greit å få unnagjort alt i samma slengen. ;)
Neida, tross overtroens ulykkesdag har jeg overlevd igjen. Begynte dagen med å stå opp 08.55. Litt i seinest laget, men jeg rakk jobb til kl. 10. Måtte parkere milevis unna, men bedre det enn å få bot eller bli taua vekk fra senteret. På jobb gikk det som det alltid gjør for tiden, men humøret steg etter matpausa. :) Jobbet til og med 20 minutter overtid. Uuuuuh!

I går fikk jeg årets første, ordentlig nedtur. For to uker siden ringte jeg lønningsavdelinga på jobben og spurte om jeg kunne få utbetalt litt av feriepengene mine siden jeg drar til Lanzarote på mandag. Dama jeg prata med sa at hun ikke kunne se noe problem i det. Ferien min var reddet! Men hvordan tolker dere det hun sa? Jeg trodde hvertfall at feriepengene var i boks. Så dum kan man bli. I går dunket lønna inn på kontoen, men med en saldo på 4250kr skjønner vel alle at det ikke kom noen feriepenger... Jeg begynte faktisk å gråte mens dama i kontofonen fortalte meg hvor mye kortet mitt var godt for. Firetusentohun.... Tårene var der innen hun var ferdig! Tante ringte lønningsavdelingen igjen for meg i går, og pga at ferien jeg skal bruke nå er overført fra i fjor, så kan jeg ikke få utbetalt feriepenger. Noen bedrifter er mer firkanta enn andre... Jeg synes at de i det minste kunne sagt ifra til meg at jeg ikke kunne få penger likevel.
Men takket være mine kjære tante, er ferien reddet igjen. :) Jeg får låne litt penger av henne!

Ellers var jeg så heldig å havne midt i rushen på vei hjem fra jobb i dag. I tillegg til den vanlige trafikken i 17 tiden, er det også fredag før vinterferien i dag. Jippiii! Brukte ikke mer enn 1,5 time hjem da, så det var ikke altfor ille. Tacoen stod på bordet 20.45. Line spiste sammen med oss og ville gjerne få lov til å knulle et skjell på lefsa... Jadda! ;) Etter maten satte jeg kursen mot Gardermoen. Søster'n og Thomas drar til Stavanger i kveld og videre til Lanzarote i morgen. Jeg misunner de hardt, enda det ikke er lenge igjen til min egen avreise.

Nå har jeg huset helt for meg selv alene til jeg drar nedover, noe som egentlig er litt deilig. Meeeen, jeg har faktisk aldri følt meg så ensom noen gang tidligere. Klumpen var stor da jeg dro fra Gardermoen med tom bil. Jeg visste at det ikke var noen hjemme som ventet på meg. Ingen som venter på meg noe som helst sted, annet enn på jobb i morgen. Og jeg vil ikke på jobb. Jeg vil ikke legge meg. Jeg vil være våken. Rydde og pakke, eller skaffe meg litt selskap en fredagskveld. Det er bare det at akkurat denne fredagskvelden passer det ikke med selskap. Det passer ikke å rydde og pakke. Jeg skulle ha vært under dyna for lenge siden...

Egentlig er det litt rart at jeg føler meg så ensom som jeg gjør nå. Jeg er nesten helt fullbooket fram til avreise. Jeg begynner på jobb kl. 9 på Linderud i morgen. Ferdig 17 og da kommer Jannike til meg. :) Veldig lenge siden hun har vært her og enda lenger siden vi har gjort noe aleine. Så det blir bra. :) Jeg begynner på jobb igjen kl. 22.45, men denne gangen på Underhuset. Ferdig i 03.30 tiden tenker jeg. Da er det hjem og i seng. På søndag skal jeg sove litt lenge og jeg har date med både Susann og Linken. Pakke ferdig og rydde kåken før avreise må gjøres også. Hva jeg skal på kvelden får tiden vise. Det kan rett og slett hende at jeg ikke har tid til mer. Kanskje best...

Klokka 11.00 på mandag skal flyet mitt lette. 15.25 lokal tid lander jeg på Lanzarote. To uker! To uker i varmen. Bortevekken fra Norge, kulde og slit. Jeg har ikke planer om å savne fedrelandet et sekund mens jeg er på ferie. Av med mobilen, om jeg klarer, og bare ta livet helt med ro. Ja, jeg ser virkelig fram til ferien min nå. Det bare virker som det er en hel evighet til den begynner og vips så står jeg på norsk jord igjen.... Brrr!

Faen!

Redselen for å bli skuffet er større enn evnen til å glede seg over det som er...

Ett blink på oppgavelinja, ett nytt vindu pluppet opp på skjermen min. Fire små, uskyldig ord. Ett enkelt spørsmål. Tilværelsen min ble snudd oppned igjen. Hodet ble fucka. Jeg fikk vondt i magen og følte meg helt tom innvendig. Kvalm. Sinne og anger blandet seg med usikker glede. En stikkende følelse i brystet. Hjertet slo salto og hendene skalv. Forventningspress fra flere kanter. Tillitten til magefølelsen seiret. Stolthet, fornuft og redsel,- alle tre strakk ut en hjelpende hånd. Evnen til et iskaldt ytre for egen beskyttelse.

Om det var rettferdig å stole på magefølelsen, vil jeg aldri få svar på. Siste blinket viste seg for snaue tre timer siden. Jeg har enda ikke klart å tolke min egen reaksjon, men jeg ser tegn til et mønster. Likheter til episoder som kan minne om denne. Jeg har bare ett ord: Farlig! Farlig både fysisk og psykisk. Farlig for meg og for livet. Jeg vil ikke bli kastet tilbake til da jeg var 18. Tegnene er der. Alle sammen. Hvem seirer denne gangen?

Lørdag 07.02.09

Dagen da alt gikk på tverke, det er gårsdagen det. Jeg tror egentlig den kan betegnes som en av de dårligste i mitt liv. Nesten hvertfall.

Jeg startet dagen med å stå opp litt i seineste laget, dro fra Line fem minutter etter skjema. Egentlig burde jeg dratt minst 15 minutter før skjema, med tanke på føret. Snø, snø, snø! Med hendelsen fra dagen før friskt i minnet og en gjennomsnittsfart på maks 70 km/t, kom jeg fem minutter for seint på jobb. Jeg ville ikke risikere å minste kontrollen over bilen en gang til kun for å rekke jobben.
Arbeidsdagen ble tung og jeg måtte virkelig ta meg selv i nakken for å huske smilet. Jeg stod og halvsov i kassa og opptil flere ganger registrerte jeg ikke det kundene sa til meg. Men til min trøst, så var jeg absolutt ikke den eneste. Jeg tror vi var ganske tappet for energi hele gjengen. Nestsjefen var ganske stressa og vi kunne fint flydd i tottene på hverandre i går. Vi hadde hvertfall to episoder, som også de andre la merke til. Kvasse i stemmen til hverandre og mindre enige om ting.

Klokka ble 18.30 og jeg var ferdig på jobb. Glad for at dagen var over og klar for taco hos Line, men så lett skulle det ikke bli. Bilen min var omringet av snø. Jeg hadde med vilje tatt på meg høye sko, da jeg ikke ville gå med snø i skoa. Som om det hjalp... Med snø til knea, kunne jeg glemme å komme meg noe som helst sted. Etter x antall forsøk, ga jeg opp. Jeg ringte tante og spurte etter nummeret til vekterne, men i stedet kom onkel for å grave meg ut. :D En time senere kunne jeg kjøre ut fra senteret, etter å nesten ha bli rygget på. Jeg tuta på fyren og han stoppet og stirret på meg og sa: "Hvor kom du fra?". Jeg bare stoppet for han før han begynte å rygge liksom. Smarte folk! Heldigvis rakk jeg å tute i tide, bilene stod ikke langt fra hverandre. ;)
Enda en drøy time senere, parkerte jeg hjemme. Altså tok det 2 timer og 15 minutter fra jeg stemplet meg ut fra jobben, til jeg var hjemme.

Taco hos Line, en time forsinket, var neste sak på tapetet. Vi ble gode, mette og trøtte. Jeg hoppa i dusjen og etterhvert var vi klare for Jessheim. Men det ble ikke noe Jessheim. Sjåføren trakk seg da vi skulle dra og vi fant ingen andre som kjørte. Derfor slo vi fra oss Jessheim og tuslet opp til Texas i stedet. Hvorfor var det ingen som fortalte oss at Texas var stengt før vi gikk bomtur?! Nedtur. Vi gikk hjem til Line og måkte snø. Steffen og Thomas henta oss og det ble nach hos SS. Vi sov hos Stian, etter lange timer på et sugent nach. Nok en nedtur. Blandingen av folk stemte ikke helt. Noen skulle fått premie for seier i stygge blikk!

Dagen i dag har vært heller bortkasta. Jeg har følt meg fyllesjuk, til tross for at alkoholinntaket i går ikke gjorde meg påvirket engang. Madeleine og Thomas henta oss hos SS og kjørte oss til Line. Jeg måkte gårdsplassen mens Line laga frokost til oss. Faen så mye snø det kom i natt! Med brøytekanter like høye som meg, kan jeg ikke si at jeg ikke gleder meg til ferie om en uke. Det skal bli gooood. :D

God morsdag, forresten.

En natt med Steffen ;)

Da ble det frokostdate med Susann på Tante Sofie i går. :) Pytt i panne og kakao stod på menyen. Nam! Steffen kom og slo seg ned sammen med oss, noe Jannike også gjorde etterhvert. Vi jentene gikk på skjerf jakt, og når skjerfet var i boks, satte jeg, Susann og Steffen kursen hjem.

På kvelden dro jeg en tur til Steffen. Det ble i grunn ikke bare en tur. Jeg har enda ikke lagt meg! Ingen av oss har sovet i natt... Plutselig var vi på vei til Oslo for å spise på Bislett Kebab, som typisk nok var stengt pga oppussing og åpnet igjen.... *trommeslag* ...i dag!!!! Altså dro vi innover en kveld for tidlig. Ble mat likevel da, med brusk. Nam!
Da vi var tilbake på Råholt satte vi på film. Først ut kom "Mer Ståhai", deretter så vi "Just Like Heaven" før vi dro på Kiwi kl. 07.30. Filmnatta ble avsluttet med "What Women Want" når søster'n kom på morgenkvisten. Vi ble med henne til skolen for å hente verneskoa hennes og hun og Thomas kjøre oss til Lørenskog så vi fikk henta lastebilen til Steffen der. På vei innover duppet jeg av et lite kvarter i bilen. Det var godt det! Steffen var muligens litt trøtt og lot kjeften gå i ett. Mens jeg lå mot vinduet og slappet av, tror jeg ikke jeg hørte noen andre stemmer enn hans. :p Etter nok tid på Transportsentralen, var vi tilbake i Granhaugsvingen. Hver vår sofa, hver vår is og skravling om forhold og annet piss. :) Nå er han å henter Stian på Dal og jeg holder meg våken med å blogge. Men nå er det store spørsmålet; Hvordan skal jeg holde meg våken resten av dagen? Legger jeg meg nå får jeg ikke sove til natta og i morgen er det jobb igjen.

Best før...

Hvis jeg, Madeleine og Thomas er dårlige i magen i morgen, så veit jeg hvorfor. Vi har nemlig hatt et slags maraton i å spise mat som har gått ut på dato i dag. Vi spiste stekte poteter, egg og bacon til middag, hvorav kun eggene hadde dato i framtid. Baconet har vært fryst, så at datoen på pakka var 5. januar, tok jeg ikke så tungt. Til dessert spiste vi gele, noe vi gjorde i går også. Her er poenget det at vi kjøpte geleen i går og ved middagsbordet i går fant mamma, Tom og Thomas ut at den hadde gått ut på dato, men siden det bare var jeg og søster'n som skulle ha, fant de ut at de ikke skulle si noe til oss. Dette fant vi da ut etter desserten var ferdig spist opp i dag. Den smakte det samme til tross for at den strengt tatt burde vært fjernet fra butikkhylla for snaue to uker siden. I tillegg har vi bakt boller av bollemiks og tørrgjær som var best før en gang tidligere denne uka. Det vil vel egentlig si at eggene, brødskivene og vaniljesausen er det eneste jeg har spist i dag som ikke var beste før en eller annen gang i januar.

Har dere noen gang lest bakpå Laban's Sure Skrierunger posen? Jeg har nemlig fått en greie med å lese bakpå alle slags poser, kartonger osv. Mye artig som blir skrevet. :)

Vær varsom!
Grinete, trassige, småvrange, obsternasige, hissige, masete, stae, seige, små SURE skrikerunger ligger i posen og skriker etter oppmerksomheten din. Lek med dem, og du vil oppdage at de raskt blir stille. Ikke bare stille, men snille, sjarmerende, bedårende, deilige og eventyrlig gode! Slippes ut på eget ansvar...

Og apropo ansvar, hvorfor ringer det ikke en bjelle hos alle de som sitter med kjærester som nekter dem et sosialt liv? Jeg blir faktisk litt irritert når folk lar kjærestene sine bestemme sånne ting. Eller helt ærlig så er jeg faktisk litt lei av å høre om det. Så, til dere som har en sånn kjæreste, svar meg på en liten sak. Jeg trenger tre gode grunner, eller kanskje det holder med kun en; Hvorfor i all verden skal jeg la en kjæreste nekte meg kontakt med vennene mine? Hvorfor i all verden skal jeg godta det? Hvorfor godtar dere det?? Hvor blåst går det an å bli? Og hva med alle de som av helt fri og egen vilje velger bort vennene sine når de går inn i et forhold...? Uansett om kjæresten ikke har gitt deg lov eller om du har prioritert "feil", så har du selv valgt å miste vennene dine! Det er helt greit å være nyforelsket, det har venner forståelse for. Men det finnes vel grenser for hvor lenge nyforelskelsen varer?!
Jeg sikter ikke til noen spesielle her, men det er nok flere som kanskje bør føle seg truffet. Jeg har fått ganske nok av å være den vennen man ikke kan ha kontakt med lenger. Det finnes grenser for hvor lenge jeg gidder å prøve, hvor lenge jeg gidder å vente eller hvor lenge jeg gidder å dra vennskapet. Det finnes grenser for hvor mange ganger det er greit å bli ditsja.
Etter x antall forsøk uten respons, føler jeg det er greit å gi seg. Derfor har jeg i dag bestemt meg for at jeg skal velge bort litt folk i livet mitt. Jeg har et par vennskap jeg skal jobbe for å få opp på beina igjen, og jeg skal gjøre en innsats i forhold til de menneskene jeg virkelig vil ha i livet mitt og som jeg føler gjør meg godt, men ellers er jeg ikke interessert i enveis-vennskap lenger. Så det så. :p

Uff, jeg ser nå at det veldig ofte blir til at jeg skriver om det negative som skjer i livet og hodet mitt, kanskje jeg skulle prøve å snu litt på det også når jeg først er i gang med all denna endringa. ;)

I morgen tidlig skal jeg møte Susann over en kakao igjen. Det ser jeg veldig fram til, hennes gode humør og latter er alltid smittende. :) Men hvis jeg skal klare å komme meg opp og få møtt henne, så bør jeg køye nå. Hadde vært godt med noen å krype inntil og sove på armen til nå kjenner jeg... Litt kosesjuk og selskapssjuk for tiden gitt. Eller alltid heter det kanskje. :)