Fredagen bytta pappa bremseskiver, klosser, hjullagre og ABS kranser (?) på bilen min. Snille pappaen sin det. :) Det var på tide for å si det sånn, til og med jeg kunne se og kjenne det. ;) Pappa mente vi kunne sende skivene til Statens Vegvesen til skrekk og advarsel for andre. Heheh...
Samme kveld fant jeg og Therese ut at vi skulle stikke til Trondheim og hente Esben, så da gjorde vi det. Kl. 22.30 svingte vi ut fra Ladderud, ca kl. 04.00 stod vi på en Statoilstasjon i Trondheim og ventet på Esben. Med stopp pga elgpåkjørsel, tissepause mellom Alvdal og Tynset, samt bensin og mat et eller annet sted jeg ikke husker navnet på, så synes jeg ikke vi brukte så lang tid jeg. :p
05.15 dro vi fra leiligheten til Esben. Therese kjørte hele veien oppover, så på Alvdal på vei nedover ble det tvangsbytte. Jeg tok over førersete og satte kursen mot Folldal. Momo og moste ble nok litt paffe da jeg ringte og vekte dem med beskjeden "Jeg er hos dere om 40min". Esben forelsket seg i utsikten fra veranden dems, enda han har en helt utrolig utsikt hjemme hos seg sjøl! 09.30 satt vi i bilen igjen og var vel alle ganske klare for å komme oss hjem. Jeg kastet inn håndkleet på Hanestad og husker i grunn ikke noe mer fra turen. :p
Vel hjemme var planen min å sove i sola. To fluer i en smekk liksom, men etter en lang og hard slosskamp med tre humler, ga jeg meg og fant senga inne i stedet. Silje vekte meg like før grillinga hos Line skulle begynne. Heldigvis var alle litt forsinka, så det gjorde ikke noe at jeg sov da jeg burde vært klar. Vi grilla og drakk litt hos Line før det ble en tur i Eidsvoll. I det jeg runda hushjørnet så jeg at jeg ikke ville være der. Av høflighet snudde jeg ikke i "døra", men hilste på kjente og var ganske fort borte igjen. Så lite velkommen har jeg egentlig aldri følt meg før. De andre hadde nok ikke samme oppfatning som meg, siden de ble igjen ganske lenge etter at jeg forlot stedet. Og jeg skal love dere,- to timer aleine i Eidsvoll sentrum er ikke kult! Da en mann stod og stirra på meg i noe som virket som en evighet, følte jeg meg ganske liten og alene. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle gjøre, så jeg snudde meg bort, men sørget likevel for å ha han i øyekroken. Nei, det var ekkelt! En annen nedtur var at minibanken mente kortet mitt var ugyldig. Heldigvis fikk jeg tatt ut penger på Råholt. :D Så mens de andre jentene koste seg i Eidsvoll og fortsatte festlighetene på Jessheim, kom Therese etterhvert og hentet meg og jeg dro på Texas. Hadde det i grunn OK, selv om jeg merket godt at jeg dro dit aleine. Petter var snill og passa på meg. :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar