Helt fantastisk!

Det er helt utrolig hvor mye treige folk det er i livet mitt nå. Måte på også da! Det er snart så jeg begynner å oppføre meg som da jeg var 14 igjen, eller 18. Og det vil ha ett av to utfall. Enten skjer det noe i huset her eller så blir jeg kasta ut. Vil tippe at det siste alternativet er det utfallet som er mest sannsynlig. Men kanskje det er det sparket i rævva jeg trenger for å komme meg ut? Og blir jeg kasta ut, har jeg liksom ikke noe valg. Da må jeg ut, jeg må klare det. Men jeg vil ikke med vilje gjøre så jeg blir kasta ut da, for jeg har egentlig ikke råd til det. Ikke aleine. Har sett på en del leiligheter på nett i dag, ikke så veldig mange der jeg har råd til gitt. Tror faktisk ikke det var en eneste en når jeg tenker meg om. Ikke har jeg lyst til å bo helt aleine heller, men kjenner at seks stk under samme tak er litt mye. Begynner å få nok nå. Selv om det har blitt en vane, så begynner jeg å bli møkka lei av "midlertidig" dusj i kjeller'n, hvor det er ukoselig og kaldt, og uisolert gang som gjør at vinterne her i huset er litt småkalde. Jeg er også lei av å bo et sted hvor det ser ut som et råttereir 24/7, både innvendig og utvendig. Når ser det nogenlunde ryddig ut her i huset? Jo, når jeg og Madeleine er hjemme aleine et par uker om sommern. Da er det musikk på full guffe og en dag med rydding og vasking. Og hvor lang tid tar det fra folka går inn døra her igjen, til råttereiret er tilbake? Maks en time! Er det virkelig mulig?!
"Hva skjer med kjeller'n a?" "Det skjer ingen ting med den nå." "Nei, det ser jo jeg også, men når skjer det noe der?" At mamma da snudde seg unna og rista på hodet, for så å bli borte i TV'n, var liksom dråpa som fikk det til å renne over i dag.
Jeg er så sint at jeg har tårer i øya nå. Ææææ! Tror jeg må ut og kjøre en tur, avreagere litt!

Hvis noen veit om en rimelig og grei leilighet, si ifra. Og vil du være med å flytte? Si ifra. ;)