På onsdag tok jeg egentlig påskeferie, men det var bare fra vaskejobben. Vervet som tillitsvalgt og det at jeg er bittelitt aktiv i Norsk Arbeidsmandsforbund gjør at fridager ikke alltid er fri. Det ble rett fra jobb og på toget til Oslo denne gangen, årsmøte i avdelinga kalte. Tidligere i år ble jeg valgt inn som varamedlem i det sentrale ungdomsutvalget, og jeg skal innrømme at jeg ble litt paff da navnet mitt kom opp som forslag til medlemmer i det lokale ungdomsutvalget. Jeg ble valgt og nå sitter jeg da i begge, sånn halvveis. Allerede frafall til neste møte i det sentrale, så da må jeg steppe inn og bli med på mitt første møte der. Spennende. :)
Jeg stresset meg avgårde for å rekke første toget hjem, det var allerede senere enn jeg hadde planlagt og jeg skulle opp tidlig og ut på noe mye viktigere dagen etter. Intervju til læreplass, torsdag kl 09.00. Treninga i forkant utgikk pga søvnmangel og jeg kom rimelig uforbredet til intervjuet. Lærlingskoordinatoren og fire avdelingsledere satt klare for å presentere seg selv, avdelingene de representerte og spørre meg ut om alt mellom himmel og jord. Det gikk tålelig greit. Eller faktisk gikk det veldig, veldig bra. Alle avdelingene hadde satt opp meg som den kandidaten de helst ville ha. Altså var jeg alles førstevalg. Det er litt av et komplement. :D Etter noen nervepirrende timer med venting, ringte endelig telefonen min. Jeg hadde fått læreplass! Men ikke der jeg ville... Faktisk der jeg virkelig ikke ville være. Mange telefoner fram og tilbake. God rådgiving fra min kjære søster og et stort savn etter å søke råd hos pappa. Hva skulle jeg gjøre nå?! Det fristet ikke nevneverdig å takke ja til en læreplass jeg i utgangspunktet ikke ville ha, "ofre" to år av livet mitt med den friheten jeg har nå også økonomisk, til å jobbe et sted for "luselønn" og allerede ikke trives før man har begynt. Jeg skal innrømme at tårene rant i nesten et døgn. Jeg snakket med lærlingskoordinatoren mange ganger. Hun var kanskje like fortvilet som meg. Til slutt kom den gledelige nyheten. De skjønte hva jeg mente og hvorfor jeg ikke ville, så de stokket om på kabalen sin og ga meg førstevalget mitt. :D Jeg tror faktisk aldri jeg har vært så glad noensinne!
Såå, i uke 30 pakker jeg sekken og drar til Stavanger, Madla. Innrykk, rekruttskole. Borte hjemmefra i 7-8 uker. Men det skal være verdt det! Jeg er endelig på vei mot et fagbrev, en utdannelse. Noe annet enn å vaske. Så får vi håpe kroppen holder. Jeg skal hvertfall ikke gi meg selv om jeg sikkert kommer til å angre hardt de første ukene jeg er der.
Men nå, nå er det ferie! Litt husmorplikter må nok til, men jeg skal prøve å samle krefter og nyte ferien min. :) Kanskje male litt også, burde virkelig det. For min egen del og for drømmene mine. :)
God helg og god påske. :D
for 12 år siden




