Gratulerer så masse med farsdagen, verdens beste pappa! Jeg skulle veldig gjerne ønske jeg kunne komme med grelle sokker til deg i dag, det var blitt en tradisjon. Men jeg vet ikke helt om det passer seg og henge et par på grava....
Farsdagen i fjor, 14. november 2010, ble den siste gangen jeg så deg og klemte deg. Hadde jeg bare visst det da... Det var kvelden før dere dro til varmere strøk for vinteren. På en måte er jeg glad for at du rakk å dra og komme litt i orden der nede. Det var jo der du ville være! En uke fikk du leve drømmen din den sesongen. Så var det over. Alt var over. For alltid.
Vet du pappa, for to uker siden fikk jeg jobbtilbud på Lanza. Rett borti gata, på den irske puben/restauranten i kvartalet bortenfor deg. Jeg sa nei. Jeg er ikke klar for å reise dit enda, ikke alene. Jeg vet ikke hvordan jeg vil reagere når jeg kommer dit igjen. Det er en første gang for alt, om en drøy uke er alle disse førstene uten deg unnagjort. Da skriver vi et år siden du forsvant. Men jeg mangler en først, og det er Lanza. Turen ned rett etter at du døde teller liksom ikke. Jeg gruer meg til den førsten, men samtidig gleder jeg meg litt også. Jeg vil tilbake til øya, den var mitt andre hjem i nesten 5 år. Den er deg!
Jeg savner deg, pappa! Smerten i halsen er tilbake, det gjør vondt å puste når savnet er så stort! Skulle virkelig ønske du var her... 44 år er ingen alder... Jeg skulle så gjerne hatt deg her, jeg skulle ønske du fikk dele gledene mine med meg, og gjøre sorgene mine lettere. Jeg vet at du er her på et vis, at du har hatt en finger med i spillet på ett og annet det siste året. Men jeg vil se deg, snakke med deg, klemme deg. Jeg vil ringe deg og besøke deg. JEG SAVNER DEG! <3
for 12 år siden
