Jeg har fått en ny blogg i leselista mi, Marianne sin. Det står veldig mye bra der, og jeg har litt lesing foran meg om jeg skal komme meg gjennom hele,- noe jeg har planer om. :)
Forrigedagen fant jeg noe der jeg likte veldig godt;
"Sometimes people put up walls not to keep others out, but to see who cares enough to break them down"Det er så sant, så sant. Hvor mange ganger i livet mitt har ikke jeg reist en mur rundt meg selv, for så å se at noen river den ned igjen? Jeg har hatt mange mennesker i livet mitt som har betydd veldig mye for meg, og jeg må ha betydd en del for dem også,- de har tross alt gjort godt med rivningsarbeid. Dette innlegget bruker jeg på litt mimring, og hedring av personer som har hatt stor betydning i livet mitt.
VUSK jentene; Elisabeth (Liss), Marie (Gudrun Mørt'n), Therese (Tessa), Kaja, Stine, Marianne:
Herregud som jeg savner dere og det samholdet vi hadde. Noen av oss var kanskje mer sammensveisa enn andre, men for en sommer/høst vi hadde sammen. Den beste sommeren i våre liv, men den ingen av oss vil gjøre om igjen. Uheldigvis gikk veiene våre i mange forskjellige retninger da vi begynte på VGS, og etterhvert som tiden gikk skle vi alle lenger og lenger fra hverandre. I dag har jeg lite kontakt med disse jentene, men kanskje det en dag vil endre seg? Kontakten er bedre nå enn for et år siden hvertfall. ;)
Liss og Tessa har hver sin lita jente nå og jeg har en sterk mistanke om at jeg er den enest som bor hime fortsatt. Kanskje vi skulle prøvd oss på en reunion? Vi gikk så bra overens da, vi gjør nok det nå også.
Jannike:
Jeg vet helt ærlig ikke hvor jeg hadde vært i dag om jeg ikke hadde hatt Jannike i livet mitt. Vi to har vært igjennom tykt og tynt, godt og vondt. Vi har utallige latterkramper bak oss, vi har utallige timer med tårer på hverandres skuldre. Til tross for varierende kontakt, er Jannike er min #1 prioritet. Det kommer hun alltid til å være! Hun leser meg som en åpen bok, dømmer ikke og vi to har et ganske likt tankemønster på det meste her i livet. Jeg er evig takknemlig for vårt vennskap. Elsker deg! <3
Line:
Etter ett seks år langt vennskap med varierende kontakt, kan jeg nå kalle Line en av mine nærmeste. Det hun ikke vet om meg, er nesten ikke verdt å vite. Vi har daglig kontakt med latter, tårer og sinne om hverandre. Vi backer hverandre opp når det gjelder det meste, og vi kan gjøre ting den ene ikke har så veldig lyst til fordi det vil gagne den andre. Jeg setter stor pris på Line. Takk for at du alltid stiller opp for meg!
Silje:
Silje kan ikke beskrives med ord! Hun er en helt fantastisk jente, helt rå! Hun er den beste på å holde kontakt uansett avstand, noe som mest sannsynlig er årsaken til at vi fortsatt står så nære hverandre som vi gjør i dag. :) Silje har tinget plassen som blomsterpike den dagen jeg skal gifte meg.
Steinar:
Jeg veit ikke hva jeg skal si, jeg blir både sint, skuffa og lei meg når jeg tenker på Steinar og det vi hadde, kontra det vi har nå. Steinar støttet meg i tykt og tynt. Vi kunne snakke sammen om absolutt alt mellom himmel og jord. Vi var som erteris en periode og det var han jeg søkte meg til når ting var vanskelig. Steinar som gutt oppmuntret meg på andre måter enn venninner, han ga meg vinklinger på ting som jeg selv ikke så. Jeg var en av gutta, han en av jentene. :p Vi var som et gammelt ektepar sa folk rundt oss, men vi skuffet hverandre og vennskapet fløy avsted med vinden. Med sinnet mitt laget jeg ris til egen bak, og jeg mistet min aller beste kompis! Jeg savner deg og det vi en gang hadde så ufattelig!
Anders:
Min kjære Andy16. :D Det er helt sinnsykt at vi har kjent hverandre i 7 år. Tenk at et vennskap av denne typen har overlevd! Anders ble jeg kjent med gjennom Svisj på NRK2 en varm sommernatt i 2002. Vi har møtt hverandre to ganger og hatt et par telefonsamtaler, ellers har vennskapet vært skriftlig. Vi har merket ulempene med det skriftlige og logget oss av MSN i sinne og frustrasjon x antall ganger. Likevel kan jeg snakke med han om hva jeg vil,- når jeg vil. Om 7 år skal vi gifte oss dersom vi begge fortsatt er single. Jeg tviler ikke et sekund på at Heaven av DJ Sammy vil bli spilt i det bryllupet. Sangen vår. :)
Ida:
Storesøster Ida, min forlovede. Felles økonomi - ring på fingern. ;)
Dan:
Jeg brukte faktisk over to år på å komme meg over denna. Mitt livs store kjærlighet og mitt livs store sorg. Jeg siterer noe jeg sa for et par år siden,- Dan er det beste og det verste som har skjedd meg. Hittil. Han ga meg min andre opprørstid og lærte meg et og annet om livets realiteter. Jeg skulle likt å visst hvor i livet jeg hadde stått nå om jeg ikke hadde møtt denna gutten.
"
Straight A student chick until you came and rocked my world"
Dan som kompis støtter meg på lik linje som mine andre venner. Jeg setter pris på vennen jeg nå har i Dan. :)
Det er sikkert mange andre venner jeg også kunne ha skrevet om, men dette er de
store. De jeg virkelig har kjørt berg-og-dalbaner med. De som har hjulpet meg fram og kanskje litt tilbake også. De har vært med på å forme den personen jeg er i dag. Positivt og negativt!