I dag fikk jeg virkelig øynene opp for en ting,- vi begynner å bli voksne! Og helt ærlig så skremmer den tanken meg litt. Det er kanskje en egoistisk tanke, men jeg virkelig gruer meg til en av mine nærmeste ikke er her lenger. Og jo eldre jeg blir, jo nærmere kommer jeg den dagen. Jeg har mange ganger tenkt på hvordan det er å miste foreldrene sine, for så å sitte som den eldste generasjonen. Det virker så skummelt! Mor og fars trygghet forsvinner, man har ingen å spørre til råds. Og hva med den dagen jeg mister han jeg da har levd livet mitt med? Uff, blir nesten litt gråtkvalt av å tenke på dette jeg... Men forhåpentligvis har jeg mange år igjen med besteforeldrene mine, og enda flere med foreldrene mine. Jeg skal vel ikke ta alle sorgene på forskudd, de blir ikke noe lettere når det skjer uansett. En annen ting som skremmer meg, er å se alle de gamle tantene som er innom på jobben. Lage bårer til de når de har mistet ektemannen sin eller se hvor ensomme de er i hverdagen. Se behovet for noen å prate med, se hvordan de strever seg framover med rulatorer eller stokker. Jeg vil ikke bli en ensom, stusselig og syk gammel dame. Jeg vil ikke! Men jeg har vel ikke noe valg når det gjelder det å bli eldre... Heldigvis har jeg mye igjen av livet mitt, det er mye jeg ser fram til også. :)
I dag fant jeg ut at Kenna har gifta seg! Han fikk sin Marte i den norske ambassaden i Stockholm forrige fredag, 14. november. Jeg skal ærlig innrømme at jeg fikk litt hakaslepp da jeg fikk vite det. Ikke at jeg ikke unner dem det, for all del. Ønsker de all lykke, virkelig! Jeg synes bare at vi fortsatt er så unge, men vi er kanskje ikke det lenger... Da mamma var 21 år, hadde hun vært gift i tre år allerede, og hun hadde ei lita jente på to år,- meg! Tenk om jeg hadde vært gift og hatt et lite barn nå... Jeg tror ikke jeg er helt klar for det jeg. Ikke er det noe tema enda heller da. Før jeg skal ha barn, skal jeg ha et stabilt forhold jeg har tro på. Som han også har tro på. Og morsinnstinktet kommer vel sammen med barnet får jeg håpe. Jeg vil jo selvfølgelig ha barn etterhvert jeg også. :) Jeg har sagt at jeg enten skal ha fått mitt første barn innen fylte 25 år, eller hvertfall være på vei med førstemann. Så får vi bare se hva tiden bringer.
Emnebytte: Helga!
Jeg hadde fri i går og slappet av hjemme. Line kom på kvelden og vi drakk litt som vanlig. Dro på Texas, som var fryktelig dårlig. Madeleine og Thomas kjørte oss dit, og jeg klarte å skalle nesa i døra på vei ut av bilen. Kløne! Visste ikke helt om jeg skulle le eller gråte, så det ble en gyllen mellomting. Det gjorde fryktelig vondt, men samtidig var det ganske komisk. Den er fortsatt ikke helt god, kjenner at den er der for å si det sånn. Tror jeg gjorde noe med høyre hånda mi i går også, ikke helt god den heller gitt. :( Synd på meg. Veeeeldig!
Line på tomannsvors hos meg :)
I dag har dagen gått med på lesing. Av og til forvandles jeg til en bokorm. Jeg er dypt inne i andre bok om Maria Erikssons liv i skjul, "Aldri mer fri" av den svenske forfatteren Liza Marklund. En helt utrolig og sann historie om hvordan virkeligheten faktisk er, hvor urettferdig verden kan være. Jeg anbefaler boka på det sterkeste, men les "På flukt" av samme forfatter først.
Ellers i dag har jeg spist hjemmelaga fiskegrateng til middag igjen. Namnam! Og til kvelds var det nybakte boller og hjemmelaga kakao. Enda mer nam! :D Konklusjon: Bra søndag!
I morgen skal lille Sarah operere. Hun har time på A-hus kl. 11 og skal møte fastende. Hun får kun lov til å drikke ca 1,5 dl vann eller svak saft fra 00.00 til 09.00. Det kommer til å bli et helvete her i morgen tidlig, hun er vant til å drikke masse når hun står opp, for så å spise frokost. Min oppgave i morgen er Kristian. Jeg kan velge om jeg vil ha han hjemme eller om jeg vil hente han i barnehagen om de andre ikke er hjemme innen den tid. Vi vet ikke hvor lang tid operasjonen vil ta. Lille jenta skal i full narkose og alt. Kjenner jeg får vondt inni meg ved tanken... Lille jenta mi!