Faen!

Redselen for å bli skuffet er større enn evnen til å glede seg over det som er...

Ett blink på oppgavelinja, ett nytt vindu pluppet opp på skjermen min. Fire små, uskyldig ord. Ett enkelt spørsmål. Tilværelsen min ble snudd oppned igjen. Hodet ble fucka. Jeg fikk vondt i magen og følte meg helt tom innvendig. Kvalm. Sinne og anger blandet seg med usikker glede. En stikkende følelse i brystet. Hjertet slo salto og hendene skalv. Forventningspress fra flere kanter. Tillitten til magefølelsen seiret. Stolthet, fornuft og redsel,- alle tre strakk ut en hjelpende hånd. Evnen til et iskaldt ytre for egen beskyttelse.

Om det var rettferdig å stole på magefølelsen, vil jeg aldri få svar på. Siste blinket viste seg for snaue tre timer siden. Jeg har enda ikke klart å tolke min egen reaksjon, men jeg ser tegn til et mønster. Likheter til episoder som kan minne om denne. Jeg har bare ett ord: Farlig! Farlig både fysisk og psykisk. Farlig for meg og for livet. Jeg vil ikke bli kastet tilbake til da jeg var 18. Tegnene er der. Alle sammen. Hvem seirer denne gangen?